Noe av det vi har laget: OsloParis.no

OsloParis.no

OsloParis - Webdesign In2it media as

Historien om et sykkelritt. Fra Oslo til Paris, 1750 kilometer. Vi bygget opp nettstedet og produserte alt av tekst og bilder. Og syklet med til Paris.

Se OsloParis.no
Hvordan vi jobbet med OsloParis.no

Dette er historien om et langt sykkelritt. Vi bygget opp nettstedet og markedsføringen som gjorde rittet gjennomførbart.
Prosjektet “Oslo-Paris på to hjul” startet som fullstendig ukjent. De trengte å tiltrekke seg deltakere til et ganske kostbart og veldig slitsomt ritt.

Vi satte opp nettstedet, ble etter hvert enige om å bli med(!) og fortalte deretter om forberedelsene på nettstedet, Facebook, Nrk radio og i en rekke større og mindre aviser.

Markedsføringen tiltrakk seg nok deltakere til at prosjektet kunne gjennomføres. 15 mann og to jenter tok sjansen.

Dagboka – på OsloParis.no – fra startåret 2013 løftet opplevelsen til noe som svært mange både turte og ville være med på, og innen 2014-rittet startet, var 2015 fulltegnet med over 60 deltakere.

Dagboka beskriver en litt spesiell reise på to hjul. 1700 kilometer hver gang. Og, ja, vi var med å sykle hele veien til Paris, to ganger.

2014-rittet ga vi også ut i bokform.

Etter rittet i 2014 overtok turledelsen selv nettstedet.

 


 

9. etappe: Le grande finale

Utdrag fra dagboka vi skrev underveis til Paris

oslo-paris-kart Webdesign In2it media asDette er seieren, finalen, overvinnelsen og målet. Enden på en utrolig ferd, men også noe alle vil bære videre.

9. etappe, land 5. Soissons-Paris. 11 mil. Sol og målgang.

08:02 i Soissons, Frankrike: En tropp kledd i rødt, hvitt og blått tråkker ustøtt på rekker ut fra et hotellområde etter litt for lite søvn.

Det klynker i bein; det går bare så vidt fremover for flere. – Åh! så godt å sitte på setet igjen…, sier en – og får slitt sped og anstrengt latter til svar.

Kanaltur

Det er ikke så mye som kan fortelles. Ut mot de franske markene var noen i laget stille og andektige, noen andre sang. ”Ooohh… Champs-Élysées…” Før vi igjen fôr av gårde gjennom veldige landskap og landsbyer plukket fra kjente postkort.

Helt frem til Kanalen. Dette er vår vei inn til verdensbyen Paris. Fra et slitent, industriaktig område med stress-trafikk, dropper vi ned i en jungel langs en gammel, stille vannvei. Tett skog på begge sider; denne kanalen skal føre oss helt til sentrum. Null stress, null trafikk, null farer – bortsett fra en og annen lokal motsyklist i feil retning.

Stien slynger seg opp og ned, litt gjennom skog, så helt nede ved vannet, over bruer og trange passasjer. Underveis treffer vi flere andre sykkellag. Alle var nok danske, og de klapper oss frem. Byen vokser litt etter litt opp omkring oss, til slutt med kafeer, folk, kunstinstallasjoner og tråkkebåtutleier.

Vi er i sentrum av Paris.

Concorde

Samling. Alle må kjøre tett på to rekker i disse gatene. Kjører de første over et kryss på grønt, må alle de andre følge etter selv om det skriker rødt. Kjør forsiktig, kjør på!

På den måten kommer vi oss de siste kilometerne gjennom rush-tunge bygater helt inn til målet: Place de la Concorde.

En langsom runde, den lange slangen snirkler seg mellom biler og hop on/hop off-busser, og vi er der: Velkomskomiteen står klar med sprutende champagne, klemmer og gratulasjoner. Noen feller en tåre. Vi greide det. 1650 kilometer på sykkel – det ble til 1700 – på ni dager.

VI, det er oss, VI klarte det.

Oss

Målfoto og mye følelser, men vi har én ting til å gjøre. Triumfbuen venter. Arc de Triomphe. Øverst på Champs-Élysées.

I fjor ble det aller første Oslo-Paris-laget stoppet av politiet. Det er jo ikke lov for syklister å sykle i felt opp dit (annet enn under selveste Tour de France selvfølgelig.)

Men det er jo så sjelden vi gjør dette, så… ærlig talt?

Samling, av gårde ut i trafikk-kverna og opp paradegaten. Det er her Tour de France-rytterne pisker av gårde på brosteinen. Nå er det oss det gjelder.

Runden

Buen troner i det fjerne. Folk langs veien stopper og vinker og tar bilder. For vi ER et prektig syn. Hårene reiser seg på armene våre når applausen fra et dansk sykkellag kommer.

Oppover den slake bakken, buen nærmer seg, og ingen gendarmer ser ut til å ville forstyrre noen tapre slitere fra nord.

Og endelig ruver den foran og over oss. I dag er den vår. Et enormt monument som er bygget bare for oss og det vi har oppnådd. Vi har rundet Kapp Horn og beseiret alt underveis. Vi vunnet over oss selv og halve Europa som ligger bak oss nå i dag.

Smilene sitter brede og lykkelige. Det er bare å nyte en ”grande finale”, hele veien langsomt rundt kolossen og ut for den siste glideferden ut på brede, ærverdige ChampsÉlysées.

Og det er akkurat som om også franskmennene skjønner at det skjer noe virkelig stort her akkurat i dag.

Vi er i mål.

 

Syklet, opplevd og skrevet av Kjetil Grude Flekkøy

Se OsloParis.no
Scroll to Top